så kommer man til å savne det å ligge på trampolina en stjerneklar kveld med en haug med pledd og puter, gå kveldsturer i dét solen tar kveld og det blir litt for kaldt uten hettegenseren hans, lage meningsløse videoer og dra til springfield just cause.
I det siste har det vært veldig stille på bloggen på grunn av innloggingsproblemer. Men hei, nå er det fikset, og jeg sitter med en haug av ting som jeg så gjerne vil skrible ned før detaljene går i glemmeboka. I dag tok jeg min siste prøve (eksamen) i psykologi, og jeg kan vel være ganske sikker på at jeg var blant de 99% som strøk. Jeg er også ferdig med English Essentials siden jeg har gjort mitt beste hele kurset og har nok poeng til å kunne bestå faget selv om jeg velger å ikke gjøre den siste bokrapporten verdt 250 poeng, yes! Viste seg at unødvendig hardt arbeid lønner seg in the end! Ellers så har jeg kun å lime noen bilder av turistattraksjoner i Italia på en plakat, og så er jeg ferdig med alt som heter skolearbeid for nå. Blir noe annet å komme hjem til VG3!
HAHA, måtte le litt når jeg fant igjen dette snasne bildet fra februar. men følte for å putte det her likevel for å skryte litt av sol og finvær og sånt. og så får dere jo se bittelitt av det uryddige rommet mitt også (som jeg lovte å vise dere i september). heh
Uansett, nok snikksnakk. Her er en liten oversikt over hva som blir å lese om på bloggen snart:
Og før jeg vet ordet av det setter jeg meg ned og skriver om graduation og avreise. Fyttikatta, seksten dager, elleve timer og tretti minutter til flyet mitt tar av ifra Springfield! Sykt. Helt sykt.
skrevet onsdag 25. april.
Først av alt må jeg få meddele gleden min: jeg sov fra omtrent syv i gårkveld til syv i dag tidlig = tolv timer med søvn! ah, herlig å være opplagt på skolen. Eller, de tjuefem minuttene vi var der og ikke gjorde én eneste ting, i alle fall. I dag var Community Service Day, et opplegg alle seniorene måtte være med på for å få lov til å bli med på senior trip til San Antonio neste uke. Så det var dette skoledagen gikk ut på! Var egentlig ganske skeptisk til å jobbe ute i stekende sol og tjueåtte grader i dag, men dagen ble så utrolig mye morsommere enn hva jeg forventet av den! Jeg og Lanley valgte å være partnere, og vi fikk først av alt i oppdrag å male hver eneste brannhydrant i byen. Og når jeg sier hver eneste, så mener jeg hver eneste én. Alt fra langs motorveien til ødemarka - noe som medførte en goood del gåing. Etter hvert som tiden gikk var vi kjempeheldige å få hjelperen vår James med på laget, og han stilte opp og kjørte oss overalt så vi slapp å gå, kjørte til Hannah's for å kjøpe drinker til oss og hjalp oss på alle mulige måter. Kjempetrivelig (og veldig pratsom) kar!
Rundt noon hadde vi samling ved City Hall'en der vi alle fikk så mye gratis brus, burgere, baguetter, potetgull og så videre som vi bare ville. Så bars det ivei igjen, og jeg og Lanley fikk et nytt oppdrag - å vaske brannbilen! hahah, følte oss som noen skikkelige babes der vi sto i shorts og vasket den med rosa (og VELDIG skummete) såpe. Lanley bestemte seg for å starte en aldri så liten vann- slash såpekrig også. Så kjørte vi gjennom byen på toppen av brannbilen, hahaha, føler meg utrolig barnslig nå - MEN det var helt sykt morsomt! Fikk veldig mange misunnelige blikk også. Denne dagen har uten tvil skapt minner for livet!
I dag er det mandag. Fem dager igjen til prom, fem dager til et av høydepunktene med å være på utveksling i USA. Gleder meg som en liten unge. Vil fremdeles at det skal bli en liten overraskelse, så flere og mer detaljerte bilder blir det ikke å se her på bloggen før etter lørdagskvelden i alle fall. Bildene er (som dere helt sikkert ser) redigerte, så fargen på kjolen er litt annerledes enn det ser ut som. Elsker den gjør jeg i alle fall!
+ på torsdag er det tre uker siden jeg, lance, brody, maggie, léa og jacob dro ut for å spise sammen før jeg og maggie dro hjem til léa på en aldri så liten sleepover. selvfølgelig med ansiktsmasker og ikke annet enn gutteprat og sladder
+ fredagen derpå dro vi tre til springfield sammen med mora og storesøstra til maggie på prom dress-shopping. jeg bestemte meg i utgangspunktet for å ikke kjøpe en svart dress, men endte opp med en likevel.
+ en uke senere bestemte jeg meg for å bestille en ny kjole til prom online, fordi den forrige kjolen var relativt billig og med den på følte jeg at jeg skulle i begravelse. men den kan brukes i jula og sånt da. pluss at jeg har planer om å bruke den på athletic banquet.
+ onsdagen uka etterpå dro jeg og léa sammen med områderepresentanten vår john på omvisning på sjokoladefabrikken askinosie i springfield. vi fikk masse smaksprøver. i tillegg så var et annet pluss at hans tyske utvekslingsstudent fra fjoråret, pia, hadde kommet på overraskelsesbesøk. dette resulterte i at vi tok del i en liten bonfire som ble holdt hjemme hos john som en liten reunion for pia og hennes venner ifra morrisville. maggie kom også, og vi hadde det veldig koselig med masse god mat.
+ fredagen samme uke var det honor banquet - en bankett arrangert for spesielt inviterte, hehe. altså de som har opprettholdt gode karakterer igjennom hele skoleåret. en tv-"kjendis" herifra (som jeg og flere aldri har hørt om) var æresgjest, og jeg har en haug med bilder som jeg kaaanskje skal vise senere. kanskje. om jeg gidder.
+ på fredag som var dro jeg, lance, brody og maggie til springfield nok en gang - for å skaffe dress til gutta og tilbehør til meg. noe som var veldig vanskelig i og med at kjolen min ikke hadde kommet i posten enda. jeg endte opp med et par veldig tynne høyhælte sko og et finfint armbånd. skulle egentlig kjøpe matchende clutch, hårpynt og øredobber også, men kom ikke så langt før vi måtte vende snuten hjemover igjen for at brody skulle få til til å jobbe litt før det ble mørkt ute.
+ i dag fikk jeg ENDELIG (!!!) kjolen min i posten. elsker den!!! var veldig nervøs i og med at den så litt oransje ut på bildene online etter at man hadde glanet en stund. men heldigvis var fargen finere enn jeg hadde forestilt meg. håper bbare den ikke blir oransje på bilder...
+ jeg har fått betalt min andel av limousinen vennegjengen vår leier prom night. den kvelden skal bli helt super!
+ avskjedsgavene til de beste vennene man kunne tenke seg begynner sakte men sikkert å ta form.
+ jeg har så utrolig mange planer fremover. på torsdag tar jeg meg fri fra alt som heter skole og drar sammen med utvekslingsstudentene i området + områderep til statshovedstaden jefferson city. på lørdag er det prom. på søndag er det fund raiser i kirken, og jeg og léa skal lage mat fra landet vårt pluss fortelle om opplevelsene våre her. mandag er athletic banquet (selvfølgelig er jeg invitert så atletisk som jeg er).
+ jeg teller ned dagene til jeg kommer hjem. timene faktisk. av og til minutter og sekunder også. for eksempel er det trettién dager, fjorten timer og femten minutter til flyet mitt går fra springfield. ikke lenge igjen nå!!
alle bildene ble tatt av enten maggie, mamman til maggie eller søstra til maggie når vi prøvde på kjoler som vi absolutt ikke ville ha (!!). så, all creds til dem (for litt småblurry bilder... heheh).
kleint. MEN følte det var det som måtte til akkurat nå, fordi jeg er liiiiitt sånn halvveis nedbrutt. såeh. hei
Mandag 26. mars ble det arrangert en candlelight vigil for jenta som mistet livet da hun ble drept av broren sin lørdagen før. Det var en veldig fin, liten sammenkomst for å vise respekt ovenfor den lille, vakre jenta og familien hennes. Jeg måtte ta bilder for yearbook også, så jeg poster et lite utvalg her. (De fire første bildene er forferdelig dårlig redigert og har feil bildestørrelse (så de blir kuttet) pga. internettredigering, men resten ble redigert på ordentlig vis da jeg fikk til å fikse photoshop, takk og lov)
Jeg aner virkelig ikke hva som går av meg for tiden. Jeg har helt enorme humørsvigninger. Jeg føler tårene gjemme seg bak hvert et framtvinget smil, og det skal slettes ikke mye til før boblen sprekker. Jeg har aldri hatt det sånn før. Jeg tror det er på grunn av alle de negative hendelsene som har funnet sted de siste månedene...
Mens vi var på prom dress-shopping i går (kommer eget innlegg om det senere) fikk jeg en forferdelig nyhet. En av mine absolutt aller beste venner her nede, Zack, hadde vært ute for en bilulykke og det var all informasjonen vi måtte leve med i flere timer. Senere fikk vi vite at rattet hadde låst seg når han var på vei til kjæresten sin i sin splitter nye truck, uheldigvis midt i en sving.. Han kjørte rett inn i rekkverket (husker ikke om det er et annet ord for det på norsk, men..) etterfulgt av et tre, og trucken rullet rundt. Han endte opp på sykehus med blodpropp bak øyet, og som om det ikke var nok fant de også en svulst på ryggen uten å finne ut om den var ondartet eller ikke. Så strange enough sendte de ham likevel hjem for kvelden. Jeg, Lance og Brody kjørte oss en tur på besøk med favorittgodteriet, men han var ikke så lett å få snakket med. Han var veldig trøtt, og når han snakket falt han bare i søvn igjen. Han hadde kjemiske brennmerker (? kan ikke norsk lenger) i panna, og hadde store skrubbsår over hele seg.
Vi dro så for å se på det vraket av en truck han etterlot seg, og jeg var helt sjokkert. Jeg kjente tårene presse på - ingen forstår hvordan han kunne ha overlevd noe sånt. Legene sa at det er et mirakel han overlevde selv med sikkerhetsbeltet på. Hva om vi hadde mistet ham? Hva om noen andre hadde sittet på og mistet livet? Hva om kjæresten min, vertsbror eller en annen god venn satt på? Hva om jeg selv satt på? Hva om han ikke hadde brukt setebeltet, eller kræsjet i en litt annen vinkel? Jeg får helt vondt inne i meg. Jeg kjenner denne gutten mer enn godt nok til å vite at han vanligvis ikke bruker sikkerhetsbeltet.
Jeg har hatt så altfor mange oppvekkere rundt meg i det siste.... Jeg vil hjem og holde rundt alle dem jeg plutselig har blitt så veldig redd for å miste. Og samtidig vil jeg ta med meg alle de jeg er så ufattelig glad i her, for jeg kan ikke tenke meg et liv uten noen av dere.
Ord kan ikke beskrive hvor evig takknemlig jeg er for at bestevennen min fremdeles er i live. Jeg er så ufattelig glad i deg! <3
eneste bildet jeg fant i farta som ikke ligger på harddisken min, hihi. men jeg er så forferdelig glad i dere toooo! ♥
Skrevet mandag, 26. mars.
I går kveld mistet jenta jeg fortalte om i forrige innlegg livet. Jeg vil ikke utdype så veldig mye her fordi jeg ikke kan garantere rette fakta, men jeg kan legge ut linker av de mange nyhetsinnslagene som er blitt gjort. (kommer senere)
Det er så lett å tenke at dette er bare saann man ser i overdrevne TV-serier, det skjer ikke på min skole og så videre. Men når det kommer så tett innpå en, begynner man å tenke. Hva om det var meg, eller noen som stod meg nært?
Kanskje tar man livet altfor gitt. I alle fall når man er så ung. Jenta vi mistet var bare tolv år. Da hun tok farvel med vennene sine etter skolen fredag, hvem ville vel trodd det var for siste gang? Aldri mer skulle de få leke sammen, fortelle om sine småforelskelser eller se den nye Hunger Games filmen som de hadde planlagt å se på kino sammen. De trodde jo de skulle få se hverandre igjen, om ikke i helga, så skulle det i hvert fall bli på skolen mandag.
Men slik ble det ikke. I dag er skolen stille. Gangene er ikke i nærheten av så fulle av liv som de pleier å være. Mange av elevene har valgt å være hjemme i dag, for det er slik de talker sorgen sin best. Noen prøver sitt beste å komme gjennom skoledagen og være på sitt sterkeste.
Det som sjokkerer meg (foruten hendelsen i seg selv, selvfølgelig) er at det likevel er mange som ikke ser ut til å bry seg, eller de har latt det gå i glemmeboka allerede og ikke tenker noe særlig på det. Dette gjelder spesielt de eldste på skolen. Jeg blir kvalm når de kødder om det. Her står folk og gråter store dammer imens de klemmer hverandre så hardt de bare kan. I tillegg er det mange som ikke vet 100% fakta, og stiller til intervju på nyhetene. Det er jo slik rykter blir spredd, og de trenger å forstå at det ikke er av respekt til familien som er rammet i det hele tatt. Vis litt empati, i det minste!
Jeg vil avslutte dette innlegget med å si at dette har sannelig vært en stor oppvekker for meg. Da jeg dro hit og det var vanskelig å ta farvel med venner, familie og kjæreste, motiverte jeg meg selv med tanken på at "jeg ser dem jo igjen". Men det er slettes ikke noe man skal ta for gitt. Fire ord kunne kanskje vært en liten tankevekker og fått broren hennes (eller de som kanskje var en faktor i hvordan han oppførte seg) til å tenke seg om i alle fall to ganger: TA VARE PÅ HVERANDRE.
Det er vel nå jeg skal ramse opp alle grunnene HVORFOR. For det første, det skjer så godt som ingenting om dagene. Har vært i ganske elendig form den siste uka, så har bare ligget pal i sengen og i alle fall prøvd å sove bort hodepinen, feberen, svimmelheten, slappheten, smerten i øregangen og ubehaget i kroppen generelt. Har ikke følt det på denne måten siden jeg hadde kyssesyken rett før jeg dro hit, såå er litt redd for at jeg har fått den igjen.. For det tredje og fjerde virker hverken photoshop eller pinnacle pga. feil ved installering, og en liten krabat her i huset har lekt seg liiiitt for mye med det veldig dyre kamerautstyret mitt + at vedkommende liker å ta minnekortet mitt ut og inn av kameraet og la det slenge overalt. Dermed så er det ingenting som virker, og uten bilder er jeg ganske så demotivert til å blogge.
Ellers så går hverdagen sin gang. Jeg er på skolen fra klokka åtte null ni til seksten minutter over tre (? amerika), og tilbringer tiden frem til halv fem med å stirre i veggen mens vertsmor har tutoring, stort sett. Med unntak av onsdager da jeg tilbringer tiden på samme vis, bare at da sitter jeg der i to og en halv til tre timer. Nå som basketballsesongen er over har Brody begynt å kjøre meg hjem fra tid til annen, da.
Når jeg omsider kommer meg hjem tar jeg oppvasken dersom det er min tur, og går som oftest på rommet mitt rett etter det, i mangel på energi. Folk her har tendensene til å tro at det er søvnen som er problemet, men når det ofte går tjuefire timer mellom måltidene (skolelunsjen, som forresten ikke er noe særlig å skryte av med unntak av salaten som jeg spiser så mye jeg bare kan av), vi sjelden er på butikken (har ikke mulighet til å komme meg dit selv lenger pga. skyss, og dette er en veeldig liten by der den lokale bensinstasjonen har mer utvalg enn dagligvarebutikken) og jeg stort sett lever av Reese's peanut buttercups og Lay's potetgull er det vel på tide å innse at det egentlig er kostholdet som er problemet her. Synes vel egentlig det er litt smårart at jeg har lagt på meg de kiloene jeg har gjort, men når jeg spiser så forferdelig uregelmessig og usunt tar vel kroppen til seg det den trenger... Men når jeg kommer hjem skal de bort, bort, bort - uansett hvor lang tid det måtte ta!!
Nå som basketball- og dansesesongen er over, er det ikke så mye som foregår på ukedagene, gitt. Siden vertsbror ikke er involvert i baseball i år, har vi ikke vært på noen kamper der, heller. Om helgene er jeg vel egentlig en del hjemme alene, da vertsbror jobber og vertsforeldrene er på ærend eller jobber på skolen. Da jeg ikke kommer meg noen vei og har litt strengere regler for hvem som kan komme på besøk og når, sitter jeg for det meste på rommet mitt, da også. Dersom det er oppholdsvær kan jeg finne på å gå meg en liten tur, og om det er riktig fint er det ikke feil å ligge på verandaen i tjuefem (plussminus) grader og få litt farge. Har nemlig planer om å bli neger til jeg kommer hjem den tjuesjette mai!! Er allerede på god vei, jeg er allerede brunere enn jeg var noensinne i fjor sommer, hah.
Ellers så er hverdagen preget av jævlig mye drama. For en måneds tid siden skjøt mattelæreren min seg i hånda etter å ha vært på jakt etter en aldri så liten fengselsrømling, så fikk jeg vite at kjæresten min kanskje ender opp i fengsel, og i dag våknet jeg til nyheten av at en freshman (8. klassing) på skolen vår skjøt sin lillesøster i sjette klasse i hodet, og sitter nå i varetekt mens søsteren kjemper for livet... Tror jeg har fått nok action for mange år fremover!
Med dette avslutter jeg mitt ellers veldig pessimistiske blogginnlegg om livet her på andre siden av jorden. Jeg har det greit, MEN har kommet til det punktet der jeg er veldig, veldig lei og kunne lett ha satt meg på første flyet hjem om det ikke var for at pengene og skoleåret i seg selv ville vært bortkastet. Jeg vet det er en del fremtidige utvekslingsstudenter som følger med på bloggen min, og mener det er like viktig å fokusere på de litt mer negative sidene ved utveksling/USA som man ikke tenker så mye på før man drar. Det er ikke akkurat en dans på roser (selv om det er veldig flott å være her fra tid til annen, også). :-)
it all comes down to this
i miss your morning kiss
i won't lie
i'm feelin' it
you don't know
i'm missing it
i'm so gone i'm must admit
it's too much to hold it in
i can't say no more than this
i just hope your heart hears me now
i let you know how i'm feelin
you own my heart he just rentin
don't turn away
pay attention
i'm pourin out my heart oh boy
i-i, i'm not living life
i'm not living right
i'm not living if you're not by my side
lets meet at our favorite spot
you know the one, right around the block
from a nice place, lets look to shop
can you get away?
care to sit down, lets talk it out
one on one, without a crowd
i wanna hold your hand
makin love again, i need to be near you
gotta let you know how i'm feelin
own my heart, and she just rentin
i've been away, pay attention
i'm pouring out my heart girl
i-i, i'm not living life
i'm not living right
i'm not living if you're not by my side
i can't eat, i-i-i-i
i can't sleep, i-i-i
what i need, i-i-i
is you right by my side
// nicki minaj featuring chris brown - right by my side
+ i dag skulle verdens besteste bestefar fylt 75 år.
+ i dag har likevel vært en fin dag, til tross for at jeg tilbragte mesteparten av den med intet annet enn tankene mine.
+ i dag sov jeg til jeg våknet av en koselig tekstmelding som ønsket meg god morgen.
+ i dag prøvde jeg å falle i søvn etter å ha våknet og slumra alarmen, men plutselig var det noe som sa meg at det var en god mulighet til å starte dagen med en liten joggetur, så jeg spratt faktisk opp av senga (ja - jeg, kristin solem, spratt opp av senga i motivasjon av jogging. hva skjer med verden). jogget gjorde jeg i seksti minutter, faktisk. Siden sola holdt på å drepe meg valgte jeg å gå den siste oppoverbakken hjem. men all fysisk aktivitet gjelder, første gang siden typ fjorsommer. såå. overrasket og stolt over at jeg ikke lå døende i grøfta etter én kilometer. men hei - jeg greide det!!!!!!!
+ i dag svippet zack og triston innom for å si hei. hadde jo ikke sett dem siden i går, liksom = døde!! kommer til å savne dem så myeeeeee
+ i dag har jeg vært veldig forvirret aka hatt skal skal ikke-syndromet.
ok, sorry for drittdårlig webcam-bilde. men følte for å vise dere hvor koselig, uryddig og VARMT (derfor vinduet er åpent for første gang i år) rommet mitt er i kveld. hihi. storkoser meg i den lille kroken min. kan med hånden på hjertet si at rommet mitt føles så hjemkoslig! så utrolig godt med et lite privat sted med minner fra både norge, usa og de beste jentene i england (i form av brev) klistrer på alle vegger.
+ i dag lå jeg langflat på verandaen i den knallrosa bikinien min og koste meg i solen med god musikk, epler, god temperatur og sval vind.
+ i dag utnyttet jeg situasjonen av å være helt alene ute i ødemarka, og sang så høyt og falskt jeg kunne til sangene jeg ikke kunne teksten til i en times tid (og danset vilt rundt på gresset til et par sanger). hestene vrinsket (?) og løp bort når jeg begynte, da. vet ikke heelt om det er et godt tegn
+ i dag fikk jeg overraskelsesbesøk av en fin gutt som kom direkte fra jobb. vi satt på verandaen sammen, hadde verdens mykeste snuggie rundt oss, skypet med lina og så på solnedgangen. koselig
+ i dag dro den fine gutten til hannah's og kom tilbake med en pizza og to-liters colaflaske til meg. aw
+ i dag koste jeg meg i senga med tusen puter, pledd, levende lys, pizza, cola og en romantisk komedie med ashton kutcher på netflix (no strings attached).
+ i dag bruker jeg resten tiden på å skype med den fine gutten jeg fortalte dere om. åh.
Da var de siste seniorbildene vi tok på lørdag ferdig redigerte. Lovte å vise resten, sååå:
Så må jeg velge ut hvilke av bildene jeg liker best og vil ha i yearbook og til senior videoen. Innspill?
En stor måned etter at jeg kom hit, hadde jeg min første senior shoot (les om det her).Vi ble ikke så altfor fornøyde med resultatene da en del av bildene hadde feil fokus, så fotograf og vertstante Kayla tok noen flere av meg i dag. Hun har allerede postet fire av de tjuesju favorittbildene våre på Facebook, så dere skal få en liten sneak peek her:
Hadde som vanlig en veldig trivelig stund i studio sammen med vertsmor Becky og vertstante Kayla. Etter dagens andre porsjon med fastfood (eller, ble favoritten Sonic Oreo Blast denne gangen, så kan vel ikke egentlig klassifiseres som mat), slapp Becky meg av på jobben til min mor nummer to her i USA. Etter jobben dro vi hjem til familien, så litt TV og ordnet oss klare, før vi satte oss i bilen og kjørte til Springfield for å (endelig) se den mest crazy filmen jeg noen gang har sett: Project X. Så kjørte vi hjem igjen, og avsluttet dagen med enda mer fastfood. Haha, alle måltidene mine i dag har vært i drive thru... IKKE bra.
Uansett, alt i alt har dagen vært veldig god. Jeg skal se om jeg får postet flere bilder senere. Ikke glem meg helt, da!
Ja, til tross for at bloggen begynner å bli litt falleferdig lever jeg fremdeles, om ikke helt i beste velgående. Det har skjedd så ufattelig mye de to-tre siste ukene at bloggen rett og slett har blitt litt glemt oppi det hele. Noen jeg aldri trodde ville såre meg tilstod å ha gjort det ufattelige (jeg har aldri i mitt liv hatt så vondt før), og jeg mistet noen hjemme i Norge som betydde veldig mye for meg og jeg ønsket av hele mitt hjerte at jeg skulle få se igjen.
Uansett. Den siste måneden har av en eller annen grunn vært den verste både opplevelsesmessig og økonomisk sett. Hawaii var jo med å bidro stort på sistnevnte. Ellers har jeg en veldig dyr telefonregning, a need for some shopping every now and then pluss at jeg betaler det meste av både min og av og til andres mat her selv. Snart må jeg også legge tilside penger for prom dress-shopping, senior trip og diverse aktiviteter fremover. Étt ord er vel nok for å beskrive meg akkurat nå: FATTIGLUS!!
Ellers så har jeg akkurat lest ferdig Dear John og skal begynne på The Choice, begge er bøker av Nicholas Sparks jeg kjøpte på Hawaii. I hele går og før skolen i dag jobbet jeg med bokmerket + bokrapporten vi har hatt hele quarteret på å skrive, men jeg skal slettes ikke klage med tanke på at det er den første skikkelige innleveringen jeg har hatt siden slutten på VG1 rundt begynnelsen av juni i fjor. Tiden har gått så forferdelig fort!
Følte jeg kunne relatere meg litt til dette sitatet fra Dear John... Jeg vil hjem.
Mitt navn er Kristin Solem, jeg er sytten år og kommer ifra Surnadal. Dette året tilbringer jeg derimot i USA, nærmere bestemt den lille byen Fair Play i Missouri. På denne bloggen kan du følge hverdagen min som nesten-amerikansk high school-elev.
En av de to største hobbyene mine er fotografi, så du finner også mange av bildene mine her. Dersom du vil følge meg videre kan du gjerne legge meg til på Bloglovin. Mer informasjon finner du i dropdown-menyen øverst på bloggen. God fornøyelse!