spiseforstyrrelser // en liten reminder til alle som tar ting for gitt.

"Personer med spiseforstyrrelser har et vanskelig forhold til mat - det vil si at disse ofte være unormalt opptatt av mat, kropp og vekt. Ofte ser ikke personene selv at de er syke. De føler enten en trang til å spise hele tiden eller ikke å spise i det hele tatt. Personer med anoreksi opplever en intens redsel for å legge på seg eller være for tykk, mens personer med bulimi har en voldsom og overdreven appetitt. Etterpå blir det for disse menneskene viktig å kvitte seg med maten. Ulike metoder blir brukt - de fleste bulimitikere kaster opp. Disse følelsene er så alvorlige og altomfattende at de påvirker både fysisk og mental helse. Sykdommen er ofte en følge av fokusering på vekt og kroppsform."

Jeg kjenner ei fantastisk jente. For personvernets skyld, la oss kalle henne Sofie.

Sofie er en modig, imøtekommende, kreativ og sterk jente som, etter det jeg har erfart, er veldig godt likt (og det med god grunn!). De fleste uvitende ville ofre mye for å få et liv som hennes - hun har et utseende de fleste kan drømme om, og personligheten hennes er enestående.

hei

Men det er én ting Sofie skjuler for alle andre enn de nærmeste - hun lider av anoreksi. Dette er en sykdom hun beklageligvis har slitt med lenge, og en sykdom som er i ferd med å ta overhånd. Akkurat nå er hun i en fase der hun vurderer å stå frem og fortelle de rundt henne om hvordan hun egentlig har det. Hun er redd for å bli dømt, redd for å bli snakket om. Uansett hva valget faller på, har hun en frykt for at valget hun tar kan gjøre vondt verre.

Hun har på likhet med alle andre sine oppturer og nedturer, og nå om dagen har hun dessverre en av de sistnevnte. Å høre henne fortelle gjør sterke inntrykk. Hva er det som gjør at et så flott menneske fortjener å få realisert et slikt mareritt? Absolutt ingen verdens ting! Åh, jeg blir så fryktelig sinna. Kan de ikke bare sende elendigheten til de stygge, pedofile folka som er opptatt med å mishandle barn?

Jeg har kjent Sofie i to år nå, og på et tidspunkt var hun en av mine aller beste venner. Vi mistet dessverre kontakten en god stund, men en sen torsdagskveld snakket vi endelig sammen igjen. Hun har det alt annet enn bra for tiden. Å høre henne fortelle gjør ufattelig vondt. Man begynner å sette ting i perspektiv, og ser at man bør sette pris på alle de små tingene i livet som gleder en.

hei

Sofie skal antakeligvis bli innlagt om ikke så altfor lenge. Hun har bestemt seg for å endelig fortelle foreldrene sine om det alvorlige tilbakefallet, til tross for den store frykten hun har for at sannheten kommer til å gjøre dem vondt. Stakkars, snille venninna mi er så redd. Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne gjort mer, kan ikke forestille meg hvordan det skulle blitt om det hele hadde endt med det verst tenkelige. Men når alt kommer til alt har jeg veldig stor tro på henne, hun skal kunne klare det. Jeg vet hun klarer det.

Til Sofie; Jeg vet du leser bloggen, og jeg vil bare minne deg på (nok en gang) at ikke noe skolearbeid er viktigere enn deg! Husk på at du fortsatt kan prate med meg klokka to på natta om det skal være noe - eller ikke være noe. Jeg er veldig glad i deg. Virkelig. ♥


 


 

kildehenvisning nummer 1. bildene er hentet fra tumblr.

Stikkord:

17 kommentarer

fotoverdenen

07.01.2011 kl.23:36

Wow, dette gikk faktisk rett inn på meg..

Først og fremst , du skriver utrolig bra! Og jeg synes det er kjempesnilt at du støtter veninnen din så mye :)

Håper virkelig hun klarer det, fordet om det er utrolig tøft.

EUE :- ))

08.01.2011 kl.11:32

Kjempe bra skrevet:)

Mathea

08.01.2011 kl.11:34

Teksten til "Sofie" rørte meg. :'L
For en fantastisk tekst. Om Sofie også leser kommentarer; jeg beundrer deg for at du velger å stå frem og motta hjelp. Du fortjener alt godt.

Lizzy

08.01.2011 kl.11:41

Jeg vil bare si at du er en fantastisk venninne for "Sofie". Du SER henne og du ER der, både fysisk og mentalt. Fortsett med det! Hun vil trenge deg nå - mer enn noensinne. Klem fra Lizzy. :-)

Em

08.01.2011 kl.11:43

Så bra at du støtter venninnen din.

Håper inderlig at hun blir bedre, ingen fortjener å ha det så vondt. Tror hun kommer til å bli frisk! Husk at tro er sterkere enn håp.

Henriette - Mamma til Liam <3

08.01.2011 kl.11:44

rørende!

julianesofie ♥

08.01.2011 kl.12:07

du er så flink, vennen!

<3Lisa

08.01.2011 kl.12:12

enig med noen over her. bra skrevet og utrolig trist ..

Cijm

08.01.2011 kl.12:33

Wow! Bra skrevet, trist, men håper det ordner seg md tiden=)

Erica

08.01.2011 kl.13:04

Fin blogg (:

Nathalie Dahl Naalsund

08.01.2011 kl.15:20

aw <3 det må være godt å ha ei venninne som deg! :) flott, vemodig og følsomt skrevet!

Kine

08.01.2011 kl.17:24

jeg har spiseforstyrrelser.. :pp

Linda Nyrud

08.01.2011 kl.18:25

Sv: Tusen hjertelig takk :)

marte

09.01.2011 kl.02:18

stakkars! jeg klarer ikke se for meg hvor jævlig det er. jeg er rett og slett FOR glad i mat...

btw, du er skikkelig flink til å skrive, teksten treffer meg ^^

ANDREA I USA

11.01.2011 kl.20:33

Oj, det traff meg virkelig! Utrolig bra skrevet!

En av mine beste venninner har faktisk anoreksi, og vi har vært gode venner siden 2. klasse, altså 9-10 år. Så, ja, jeg skjønner veldig godt det du skriver :)!

Sofie i Arkansas, USA

20.01.2011 kl.15:05

Spiseforstyrrelser er rett og slett noe dritt, ingen burde måtte takle noe så forferdelig!

Skriv en ny kommentar

hits