med livet på vent

dette innlegget skrev jeg i går natt da jeg ikke fikk sove. lite visste jeg da om at jeg tjuefire timer senere hadde fått plasseringa i boks. nå er humøret bedre igjen. et eget blogginnlegg om plasseringen min kommer iløpet av tirsdag eller onsdag for de interesserte, wee



i mens alle andre er på skolen, i mens hverdagen griper fatt i alle unntatt meg selv, i mens dagene blir mørkere, i mens høstenluften siger på og tankene likeså. da står livet mitt på vent. sånn som nå. jeg er irritert, jeg er skuffet og jeg er sint. jeg føler glede, sommerfugler som svermer fra tærne og helt til hårtuppene og spenning. jeg føler alt om hverandre. jeg vet ikke hva jeg skal føle lenger.

denne emosjonelle berg-og-dalbanen gjelder såklart utvekslinga. jeg har stått på vent i et tidsrom på syv til åtte måneder, og er enda uvitende. jeg vet ingen verdens ting. noen ganger begynner jeg å lure på om noen som helst vet noe. jeg vil vite hvor jeg bor om en måned. ikke minst vil jeg vite hvem jeg skal bo hos. og selvfølgelig hvilken skole jeg skal begynne på. usa er stort. det er så mange steder jeg kan havne, så mange steder jeg kan flytte til. og at jeg er der om noen få uker, er egentlig litt skummelt å tenke på.

akkurat nå tar humøret mitt sats mot et hav av ingenting, men det går nedover. og litt oppover. av og til. jeg tenker for mye, jeg blir utslitt. jeg får ikke sove om nettene. enkelte personer blir jeg bare mer og mer glad i for hver dag som går, noe som fører til at jeg begynner å ta avstand. jeg vil ikke mer. stopp det hele, jeg trenger å få igjen pusten litt. (ikke det at jeg ikke har hatt en lang pust i bakken når det gjelder prosessen... det siste halvåret..) jeg tør ikke å være med på mange sammenkomster nå, det hele blir bare mye verre. jeg føler det på meg. jeg er for svak akkurat nå. jeg er for redd. unnskyld, men jeg tror jeg trenger mye tid for meg selv. truth is - jeg er bare redd for å reise ifra dere. likevel har jeg aldri vært i tvil. elsker dere fordeom

"when love is not madness, it is not love" - pedro calderon de la barca.

5 kommentarer

Lena Marie

23.08.2011 kl.08:51

Spennendes å reise utenlands, men jeg skjønner godt alle følelsene du har rundt det! :-)

Sigrid

23.08.2011 kl.09:38

<3

Lina

23.08.2011 kl.11:43

<3

Siv

23.08.2011 kl.12:50

<3

ragnhild

23.08.2011 kl.13:43

du får prøve å tenke positivt på det, på hvor gøy du kommer til å få det! :)

forstår at du er i en stressende periode, siden du ikke vet hvor du skal være i usa.

Skriv en ny kommentar

hits