home, sweet home

Ja, jeg vet jeg ligger VELDIG etter med oppdateringene nå om dagen. Eller for å være helt ærlig har det vel vært sånn de siste månedene.. Jeg er fremdeles dataløs, så blogger for øyeblikket fra pappas PC (hehe... sorry "pappa på havet"! lol). Tenkte bare at det var nødvendig å oppdatere bloggen nå som jeg er hjemme igjen.. endelig

Fredag morgen klokken fire (Missouri-tid) stod jeg opp etter å ha sovet en liten time ved siden av Lance. Jeg hadde pakket heeele natten og tok en liten powernap i tretiden, men siden jeg naturligvis forsov meg ble det hastverk og i siste liten-pakking. Ganske så sikker på at jeg glemte igjen en good del der, for å si det sånn.

Omtrent femten minutter senere kjørte vertsfar meg til flyplassen. Fikk ikke si hade til noen av de andre i familien på noe som helst måte, så det skuffet både meg og familien min her hjemme. Jeg hadde jo tross alt vært en del av familien i ni måneder... Eller i alle fall i teorien. Praksis er vel en annen sak. Moren til kjæresten skulle egentlig være med ham til flyplassen også, for familien deres har jeg vel hatt et veldig nært forhold til. De har tatt meg med på så mye de kunne, "covra" for meg, tatt meg med på svære familiemiddager, betalt diverse billetter, kjøpt inn middag bare til meg fordi de vet jeg ikke liker hva de bestemte seg for å spise, ooog så videre. Jeg tror nok mammaen der i huset har sagt "I love you, sweetie" mer enn noen i den egentlige vertsfamilien min, og de har tatt så utrolig godt vare på meg til tross for at det slettes ikke var deres ansvar.



Uansett. Vi kom altfor sent på flyplassen til mitt egentlige fly, så jeg fikk nytt. Noe som i og for seg var like greit, for da slapp jeg i alle fall å vente syv timer i Newark. Jeg fløy Springfield, MO - Dallas, TX - Newark, NJ - Oslo - Trondheim. Klokken 11.30 lørdags morgen stod jeg med føttene godt plantet i på norsk jord. Overlykkelig og veldig spent gikk jeg imot bagasjebåndet, og rett ved stod alle søstrene og mamma med store plakater og norske flagg. Smilet var på plass og likeså var gledestårene. Vi tillbragte helgen sammen i Trondheim, og jeg kom tilbake til kjære Surnadal søndagskvelden, der jeg dro på en aldri så liten klassefest for en times tid for å hilse på kjente og kjære. Herlig følelse!

Når det gjelder bloggen skal jeg begynne å blogge litt sånn som jeg gjorde før USA. Jeg skal nok oppdatere dere med bilder fra USA og ting som har vært lovt en god stund også, men det får bli når jeg har fått fikset skjermen min. Inntil videre får jeg prøve å redigere bilder online (...altså skal jeg gjøre mitt beste, men kan ikke love at det blir altfor bra). Personlig synes jeg bloggen min har vært veldig rotete dette året, og gleder meg til å få den "fin" igjen!

2 kommentarer

Margrethe

28.05.2012 kl.21:53

Velkommen hjem :)

kristin

28.05.2012 kl.22:59

Margrethe: takk for det! :)

Skriv en ny kommentar

hits