det å være hjemme igjen

Det å komme til Norge igjen var ikke annet enn en ubeskrivelig god følelse. Jeg var vel for trøtt til å kjenne noe særlig på det før i går, som var min første hele dag er hjemme i kjære Surnadal. De kjente lydene, luktene, vanene, rutinene og egentlig alt begynner å falle på plass i hodet mitt igjen. Det har liksom endelig klikka, og jeg setter mye mer pris på de hverdagslige tingene som jeg ikke hadde tilgang på i USA.

+ jeg kan dra hvor jeg vil, når jeg vil

+ jeg kan for eksempel ta en impulstur til butikken. jeg bor jo tross alt ikke ute i ødemarka lenger (før mente jeg surnadal var en del av denne ødemarka. nå, ni måneder senere, har vel det synet endret seg litt for min del)

+ jeg kan synge av full hals så falskt jeg bare orker uavhengig av om det er noen hjemme eller ikke

+ jeg kan komme hjem klokka ti over tolv eller kvart over ett dersom jeg har vært i godt selskap og ikke vil hjem

+ jeg har en mamma som baker hjemmebakt brød

+ (til å gå med punktet ovenfor:) jeg har et kjøleskap fylt med leverpostei (både den runde jeg kan stjele prikkene av og den grove, ovnsbakte), makrell i tomat, brunost, lettmelk og gulrøtter

+ jeg har ikke "the need to" bruke unødvendig toalettpapir fordi jeg er for fisefin til å ikke dekke til toalettringen

+ jeg kan febrilsk slikke av deigen på vispen uten å føle det er å gå litt over grensen

+ jeg kan tibringe helgen på bytur alene med venner

+ jeg har nydelig natur og uendelige muligheter tilgjengelige for meg rett utenfor ytterdøren. Jeg har fjell jeg kan bestige, fjorder jeg kan svømme, fiske eller dra på båtturer i, jeg har skoger rett bak huset mitt hvor jeg kan gå og plukke blåbær når den tid kommer. Så kan jeg tasle hjem og iløpet av få minutter har jeg den beste nyrørte blåbærsylten og mammas nystekte pannekaker å fordele den utover.

+ jeg får servert (hjemmelaget) middag hver eneste dag

+ jeg har en jobb hvor jeg kan tjene mine egne penger (eller i mitt tilfelle, pengene jeg skylder pappa)

+ jeg kan feste om jeg føler for det

+ jeg kan kle meg i absolutt det jeg selv vil (gjelder spesielt skolen. ikke det at skolen jeg gikk på var så veldig streng med dress codes, men det handler mer om hvilket syn andre har på deg om du går med en tank top, liksom)

+ jeg spiser regelmessig (det vil si at jeg har en mamma som sørger for at det IKKE går over 24 timer mellom hver gang jeg spiser....)

+ og sist men ikke minst: jeg tilbringer tid sammen med en familie som jeg kan være så barnslig jeg vil rundt, le av og sammen med til jeg er nær døden, si viljen min til uten å føle meg ukomfortabel, få klemmer av, inkluderer meg, vet forskjell på mitt og ditt, jeg kan gjøre narr av fremfor nesen på, kan gjøre narr av meg og virkelig bryr seg om meg

Bildene tok jeg forresten søndag kveld av lillesøster Synne. Tok i bruk noen av tipsene jeg lærte ved å ta bilder sammen med vertstante Kayla og kollegaen Justin i høst. De er overredigerte fordi jeg ikke vil legge de ut sånn på skikkelig vis før de har gått igjennom photoshop-rutinen min, noe som forresten ikke vil skje før to-tre (eventuelt fire) uker siden jeg måtte sende den inn til reparasjon og den sannsynligvis blir ferdig imens jeg nyter livet i nydelige Italia. Dette gjelder kun om jeg ikke får lastet ned photoshop på den gamle og supertreige PCen, da. Om det fikses skal det bli masse bildetaking og en haug med bilder å fôre bloggen med!

2 kommentarer

Lina

30.05.2012 kl.14:19

gle me t å kåmma hæm e å no <3

kristin

30.05.2012 kl.14:35

Lina: gle me t du kjæm hæm e å <3

Skriv en ny kommentar

hits