kjæreste og utveksling

Jeg har snakket med amerikaner'n om det å eventuelt publisere et slikt innlegg her på forhånd, så ingenting blir fortalt i dette innlegget uten at vi har diskutert det først.

Det er ikke akkurat en vel bevart hemmelighet at man som utvekslingsstudent får mye oppmerksomhet. Dersom man med skandinavisk opphav blir kastet inn i et lite bygdesamfunn med omtrent 500 andre amerikanere sånn som jeg ble, tar det ikke lang tid før "alle" vet om den nye jenta fra Norge. For å få alle kortene ned på bordet, så reiste jeg til USA med et tungt hjerte som måtte forlate den norske kjæresten sin. I korte trekk så ble både den fysiske avstanden og tidsforskjellen for stor, og det endte slik vi selvfølgelig håpet det ikke skulle. Da jeg skulket skolen en dag på grunn av dette, gikk det heller ikke lang tid før "alle" visste at jenta fra Norge var, som de kaller det, "ledig på markedet"..

Så var det amerikanske gutter, da. De er ikke akkurat kjent for å være innesluttet eller pynte på sannheten. De snakker fra levra, og tenker seg sjelden om før de sier noe. I alle fall når det gjelder jenter. Nå er det både positivt og negativt, i og med at de ikke er redd for å gi kompliment, men mange gruer seg heller ikke til å si noe man gjerne kunne spart seg for. Uansett. Både det å være singel og det å ha kjæreste i USA er etter mine erfaringer veldig ulikt det en slik "situasjon" i Norge ville vært. Jeg opplevde at folk rett og slett oppførte seg mer barnslig. Mange av forholdene jeg så rundt meg gikk ut på å holde hender i gangene på skolen, kanskje sitte ved samme lunsjbord. Ikke stort mer enn det. Jeg kan tenke meg det i mange tilfeller var på grunn av strengere foreldre. Men så varte ikke disse forholdene stort lenger enn to uker heller, da, så jeg tviler på at det var noe særlig følelser i det hele tatt. På grunn av dette tok det ikke lang tid før det haglet inn med meldinger både på Facebook og mobil med spørsmål om jeg ville "hang out". Dette var mildt sagt noe jeg ikke var så veldig gira på, ettersom mange bare ville neddi buksa på en og/eller bare var ute etter et slikt type forhold man hadde i sjuendeklasse. Jeg var med andre ord ikke veldig interessert i å få meg amerikansk kjæreste, spesielt på grunn av at jeg visste at jeg måtte dra hjem før eller siden likevel.

På den andre siden (og dette har jeg funnet ut stemmer med flere av erfaringene til andre utvekslingsstudenter, også) opplevde jeg at jentemiljøet var ganske annerledes fra slik det er her hjemme. Nok en gang, på barneskolenivå. I det éne sekundet var man virkelig bestevenninner (og da mener jeg virkelig), og i det andre baksnakket man hverandre som om det var ens største fiende. Det var også en god del drama som jeg overhode ikke var interessert i å bli dratt inn i. Dette var vel noe jeg (heldigvis) la meg merke til ganske tidlig, og av disse grunnene ble det vel til at jeg hengte mest med de jordnære gutta fra begynnelsen av. 

Men så er det jo gjerne sånn at når man henger masse sammen som vi gjorde, så dannes det et veldig sterkt bånd oss imellom. Lance var en av dem jeg hadde interne spøker med, kunne oppføre meg så barnslig rundt som jeg bare ville, (prøve) å spille COD eller NBA 2k12 sammen med (lol), den jeg mer enn gjerne ble med til byen bare for å kødde rundt på Walmart og jamme med i chevvy'en til alle verdens sanger. Samtidig kunne vi dra på kino både alene og med vennegjengen, ha filmkvelder hjemme hos en av oss, og trengte vi noen å snakke med stilte vi alltid opp for hverandre. Og slik ble jeg forelsket i bestevennen min nok en gang. 

Å ta farvel med Lance på flyplassen den 25. mai var vel noe av det vanskeligste jeg har gjort. Da hadde vi vært sammen i snart 7 måneder. Én ting var å forlate kjente og kjære her i Norge da jeg dro, men nå visste jeg jo ikke for sikkert om jeg noensinne får se ham igjen. Det at jeg skulle dra var likevel noe vi snakket om fra tid til annen, men var ikke noe vi ville fokusere altfor mye på. Vi visste at tiden ville komme da jeg måtte dra, og inntil det skulle skje ville vi ikke bruke den tiden vi faktisk hadde sammen på å deppe. Så, vi ble enige om å gjøre det beste ut av situasjonen. Mitt beste minne må være fra da vi virkelig ble gode venner og følelsene ikke hadde kommet enda, da vi dro på corn maze sammen (les blogginnlegget her). Ellers kommer jeg aldri til å glemme alle basketballkampene, the races, prom, utallige turer til Springfield, kveldene våre ute på trampolina under den fineste stjernehimmelen, alle filmkveldene med pizza fra hannahs og en diger cola, valentines day (les blogginnlegget her) og den hemmelige campingturen til Caplinger.

 

Nå er det snart 7 uker siden sist vi så hverandre. Vi ble vel egentlig enige om å ikke fortsette forholdet når jeg kom hjem igjen, men vi ville begge at dette skulle skje gradvis. Vi var ikke klare for å kutte kontakten helt med det samme. I begynnelsen skypet vi en del, og det var ikke få netter jeg satt oppe til firetiden for å få skypet med kjæresten på andre siden av jorda. Det prosjektet gav vi derimot opp litt etterhvert, siden vi begge var svært opptatte og tidsforskjellen er så stor. Fra min side er i alle fall følelsene borte, men det betyr ikke at minnene er det. Jeg savner Lance på lik linje som jeg savner mange andre jeg ble kjent med iløpet av året, og vi er fremdeles gode venner og snakker jevnlig. Vi er begge enige at det er lov å "move on" nå som "vi" egentlig ikke eksisterer lenger.

Jeg har planer om å komme å besøke alle kjente og kjære i USA senere, men siden det ikke blir med det første er det nok for det beste at vi ikke fortsetter noe. Det har naturligvis vært veldig vanskelig til tider, og det er selvfølgelig vemodig å legge alt bak seg å gå videre, men i mine øyne har jeg vel vært veldig bevisst på at det aldri var "det rette". Nå vil jeg bare fokusere på å leve med både hodet og kroppen i Norge for en stund.

6 kommentarer

emax

09.07.2012 kl.19:05

Uff, tror ikke jeg hadde klart å sagt hade :/ du er sterk!

kristin

10.07.2012 kl.10:32

emax: var ikke så lett det, nei. men jeg tror man vokser på slikt, jeg! :)

emax

10.07.2012 kl.18:14

Tror jeg også, men rørende. Du skriver utrolig bra! :)

kristin

12.07.2012 kl.00:20

emax: takk skal du ha! :)

Margrethe

12.07.2012 kl.15:06

Så utrule bra skrevve, å verkele informativt! Hørrest ut så d va kjøle kosele når d sto på, men så tykje e å du hørres kjøle bevisst ut, nåkkå så e kjøle bra. Æn kanj kje alljvæg få i både påsse å sækk, å d mån lekså bærre erfar sjøl. Men hørrest du så du ha lert kjøle mykju å opplevd nå kjøle fint ilag me hanj da :) Verskele bra innlegg :)

Stå på, du e stærk!! :)

kristin

13.07.2012 kl.00:01

Margrethe: tusen, tusen takk :))

Skriv en ny kommentar

hits